Reportasje

Og nå, det vi alle har ventet på (trommevirvel):
Det store reportasjeprosjektet!

Opplegget er som følger:

• Hver journalist får tildelt en fotograf. Dere skal samarbeide slik at tekst og foto kommuniserer godt med hverandre.
• Tekstlengde: 5000 tegn
• Antall bilder: 5-6 stk (inkludert forslag til forsidebilde)
• Tema: Valgfritt, men skal kunne løses lokalt.
• Husk tittel, ingress, mellomtitler, bildetekster.

Så hva bør vi huske på når det gjelder å lage reportasjer? Dette har dere gjort før, men nå er dere både eldre, klokere og har mer erfaring. La oss uansett ta en titt på noen punkter:

1. Husk fisken.
Munn som biter, kropp med mat, hale som slår.

2. Ikke begynn med begynnelsen.
Begynn gjerne midt i (in medias res), eller med slutten, for den saks skyld, for å fange oppmerksomheten.

3. Lag scener. Mal bilder. Show, don't tell.
Bruk eksempler, språklige bilder og metonymer for å fremstille det du vil vise.
I stedet for å skrive at personen er morsom, sitér vedkommende på noe morsomt hun eller han sier, eller beskriv en handling som er morsom. Dra frem en detalj som sier mye om situasjonen.

4. Varier setningslengden.
I hovedregel er det slik at korte setninger er lettere å lese. Men bare korte setninger blir telegramstil og ensformig. Bare lange setninger blir kronglete, variasjon er dermed tingen. Noen ganger fungerer imidlertid gjentagelsen som et virkemiddel.

5. Aktiv er bedre enn passiv. Verb er bedre enn substantiv. Nåtid fremfor fortid. Dramatisk/historisk presens.

6. Unngå slitte klisjeer, men lek gjerne med dem. Nye vrier på gamle uttrykk og nye sammensetninger av ord er ikke noe å være redd for. Som f.eks tittelen "Menn som mater kvinner" (ikke en reportasje, men fint eksempel på fiffig tittel, eller hva?).

7. Lær av andre, men finn din egen stemme.
Alle har en signaturstemme når de skriver. La deg inspirere av skribenter du liker godt, og prøv deg gjerne fram med forskjellige former. Du finner etter hvert din egen.

I boka "Reportasjen" skriver Jo Bech-Karlsen blant annet:

Reportasjen forutsetter to ting:
1) en reporter som bruker observasjon på stedet
2) at observasjonene og reporterens nærvær på stedet kommer fram i teksten
Reporteren kan selvsagt intervjue, men dette er bare én av metodene (observasjon, intervju/samtale, skriftlige kilder etc).

Som urform har reportasjen en historie som går flere tusen år tilbake: mennesker har alltid forsøkt å fortelle historier fra virkeligheten på en så dekkende måte som mulig. (...)
Den gode reporteren har et blikk og en holdning som eksisterer som en kvalitet i teksten. Reportasjen er litterær, mer litterær enn de lfeste andre sjangere i journalistikken (...).

La oss til slutt ta en titt på noen saker, til glede og inspirasjon:

1. Tyskerjentenes livslange straff
Helle Aarnes fikk Den store journalistprisen i fjor for en serie artikler om tyskerjenter.
Den første av i alt 5 artikler i serien fra Bergens Tidende kan leses i linken over (pass på å lese under "relaterte saker" til venstre for artikkelen også).

2. Ukjent opphav
I denne reportasjen fra Dagbladet Magasinet bruker journalist Hanne Eide Andersen seg selv i veldig stor grad.

3. Forførerskolen
Reportasje om norske menn som kurses i sjekketeknikk fra forrige helgs A-magasinet.

4. Får 700 000 til pøblene sine
Møt noen av deltakerne i pøbelprosjektet til Eddi Eidsvåg. Fra Dagbladet Magasinet.