Pressemeldinger

Pressemeldinger, dere. Hva, hvorfor, hvordan? Her følger de viktigste punktene knyttet til undervisningen, komplett med linker til eksempler.

Hva er hensikten med en pressemelding?
A. "nyheten"
Du har noe viktig å melde som du gjerne vil skape blest om. I utgangspunktet er en god pressemelding laget på en slik måte at den skal kunne settes rett på trykk - kuttes bakfra og ende opp som en notis eller en liten nyhetsartikkel i en avis.

B. "pitchen"
Du kan også bruke pressemelding som et slags innsalgsdokument eller et kort "reklameskriv". Du forklarer veldig kort hva saken er, og inviterer til videre kontakt.


Når sender du ut en pressemelding?
Mange aktører kan ha et ønske om å få oppmerksomhet i pressen, og da benyttes pressemelding som et middel/redskap. Pressemelding er billig, enkelt å lage (vel å merke for de som kan dette) og hurtig å sende ut. Det er på mange måter den enkleste formen for informasjon/PR.
Grunner til å skrive pressemelding kan feks være at firmaet har et nytt og forbedret produkt i salg, en ny sjef/leder, har testresultater/forskningsresultater som skal formidles el.l.

Offentlige etater og lignende instanser har ofte en informasjonsplikt. De har ikke nødvendigvis noe brennende ønske om oppmerksomhet, men det kan oppstå saker som bør formidles til offentligheten. I stedet for å svare én og én journalist, sammenfattes det man vil opplyse om i en pressemelding, som sendes ut til flere mottakere og legges ut på egen nettside.
Eksempel: kongelige graviditeter, informasjon om svineinfluensa.


Hvem sender du pressemeldingen til?
Tenk målgruppe.
Pressemelding via epost er billig og enkelt, så det er ikke distribusjonskostnader eller praktiske hindringer som begrenser avsenderen, og du kan tillate deg å være litt raus. Imidlertid er det liten vits i å sende pressemelding til VG om at det lokale musikk-korpset har fått ny dirigent, da er den lille lokalavisa en mer naturlig mottaker.
Er du printerleverandør med en revolusjonerende ny printer, sender du pressemeldingen din til magasiner som PC-world og hjemme-PC.
Hvis du mener pressmeldingen har stor/allmenn nyhetsverdi, kan det være lurt å sende den til NTB og/eller ANB. Dersom disse to nyhetsbyråene plukker opp meldingen din, er lykken sikret.

Hvem skal du sende meldingen til i en redaksjon?
De fleste redaksjoner har en generell epostadresse, utformet som feks post@nyhetsavisa.no. Her kommer det inn enormt mye stort og smått, og meldingen din risikerer å drukne i infostrømmen.
Noen har forskjellige epostadresser for forskjellige typer nyheter, feks forskning@nyhetsavisa.no, nyttomnavn@nyhetsavisa.no. Undersøk dette før du sender ut meldingen, det er lurt å være så presis som mulig.
Hvis du har en kontaktperson i den aktuelle redaksjonen, sender du p-meldingen til denne. Følg gjerne opp med en telefon for å være sikker på at p-meldingen er mottatt.

Det er en god regel å sørge for samtidig publisering av pressemeldinger på bedriftens/organisasjonens eget nettsted.

Er pressemelding et effektivt redskap?
Nei. Og ja.

Det kommer an på hvem du er, hvem du representerer, hva pressemeldingen inneholder og hvem som får den.

Hvis du aldri har noe du definerer som nyhet fra firmaet ditt/organisasjonen din, leter du sannsynligvis for dårlig. Store nyheter som blir til store saker har man som regel ikke ofte, men smånyheter kan skrives i korte pressemeldinger som sendes kontaktpersonene dine i redaksjonene for å holde kontakten med dem.


Pressemeldingens utforming

• Tenk som en nyhetsjournalist. Tittel og ingress er viktig, dette skal fenge og interessere leseren straks.
• Husk emnelinje. Når du sender pressemeldingen som mail, husk at emnelinje på mailen kan være avgjørende for hvor stor oppmerksomhet mailen din får. Det nytter ikke med verdens beste melding hvis eposten ikke blir åpnet.
• Omvendt trekant (fallende viktighet). Noen redaksjoner kjører klipp og lim-metoden og setter meldingen din på trykk nærmest uendret. Hvis den skal inn på notisplass, er det greit at den kan kuttes bakfra uten at viktig informasjon blir borte.
• Det er smart å sitere. Sitat(er) fra relevante autoritetspersoner er bra. Det gjør meldingen mer lesbar og øker troverdigheten.
• Kort er godt. Aldri mer enn en A4-side. Husk avsnitt. Ikke mer enn ca 6 linjer pr avsnitt.
• En ting av gangen. Bare én nyhet i hver pressemelding. Du skal ikke skrive et lite resymé om bedriften/organisasjonen. Har du flere ting å si, må du velge. Utfyllende informasjon eller bakgrunnsinformasjon kan du tilby på egen nettside eller gjennom et møte.
• Skriv enkelt. Unngå faguttrykk/stammespråk. Som alltid.
• Husk kontaktinformasjon. Hvem skal journalisten kontakte hvis hun har flere spørsmål? Nederst i pressemeldingen skal det være lett å finne navn, telefonnumre, mailadresser og evt linker.
  
• Bilder er bra. Sørg for lett tilgang til bilder. Det kan legges ved i mailen, men ulempen er at det blir en stor mail, den kan stoppes i mailfilter el.l. Legg heller ved en link til et nettsted med høyoppløselige bilder som kan lastes ned fritt. Husk bildetekster.

Les mer:
Kommunikasjonsforeningens nettsted syskrinet.no har denne kjekke saken: Hvordan skrive en pressemelding?


Se eksempler på hvordan det gjøres forskjellige steder:
Her er et relativt rykende ferskt eksempel fra SAS.
Her inviterer kulturrådet til en årskonferanse via pressemelding.
Og regjeringens pressemeldinger ser slik ut.