Juleoppgave

Julestemning er gøy, og omskrivingsoppgaver er enda mer gøy. Hva er vel da mer naturlig enn å slå sammen disse til et slags kinderegg av en oppgave:
Dere skal lage en nyhetsartikkel av juleevangeliet.

Ta altså utgangspunkt i selveste juleevangeliet og skriv en finfin nyhetsartikkel, fortrinnsvis med flere kilder.
For selv om dere skal skrive saken i nyhetsform, er dere nesten nødt til å få lov til å jukse litt og bruke fantasien litt på ett område: Dere får lov til å late som om dere har intervjuet en eller flere av aktørene i saken. Snakk med en gjetergutt, en vis mann eller selveste Maria, og skriv en sak om det.

Selvsagt vet dere at man ikke jukser seg til kilder på ordentlig, men dette er altså en litt spesiell omskrivingsøvelse, og da er det lov.

Husk omvendt trekant, nyhetskriterier og alt som ellers hører med, da dere. Særlig en tydelig vinkling - der er det mye å velge mellom! Og resultatet skal publiseres på tekstbloggene deres.

PS. For de av dere som ikke er så velbevandret i bibeltekster: Det er den uthevede teksten i lenken som omtales som juleevangeliet (Luk 2, 1-21).

Nyttige linker...

...i forhold til noen subjektive sjangre som kronikk og essay. Dette er kjekt lesestoff, dere.

Hvordan skrive kronikk? Her har Magne Lindholm noen tips om akkurat det.

Redaksjonene har ulike krav for å publisere en kronikk. På NTNUs sider finner du en oversikt over noen av dem.

Essay er en interessant sjanger. Riksmålsforbundet har skrevet litt om det - med sjekkliste.

Del et budskap med verden

Blogger Thomas Moen ønsker riktig mange deltakere til et prosjekt: Finn et budskap du vil dele med verden, skriv det på hånden din, ta et bilde og lag en bloggpost. Legg linken din ut på bloggen til Thomas, og til slutt lager han en video med alle visdomsordene.

Har du en håndbeskjed å dele? Bli med, da vel!
I kommentarfeltet hans kan du se andres bilder og budskap.

Nyttige lenker

...i forhold til dagens undervisningsøkt.

Liksberegner er her.
Læreplanmålene deres er her.

Omarbeiding av tekst

Takk for finfine mikronoveller forrige økt, de var en fryd å lese!

Denne økta skal vi ta fram øks og hoggestabbe, alternativt skalpell og forstørrelsesglass: Dere skal kutte og omarbeide reportasjene deres.
Opprinnelig er reportasjene på 5000 tegn. I løpet av økta skal de ned i 3000 tegn, inkludert ingress og mellomtitler (men ikke medregnet tittel og bildetekster). Det innebærer med andre ord en god del killing of your darlings, for å si det på godt norsk.

Sakene leveres på gode, gamle It's Learning i løpet av dagen.

Mikronoveller

For sale: Baby shoes, never worn.
- Ernest Hemingway*

Mikronovelle, er det noen som kaller det: Å fortelle en hel historie med bare seks ord.
God trening for å skrive kort, men også for å lage fine, slående titler (noe vi skal jobbe med senere).
Les mer og ta en titt på noen norskspråklige eksempler her og her.
Og her og her har engelskspråklige forfattere slått seg løs med mikronoveller.

La deg underholde og inspirere av disse kortkorte fortellingene, og prøv å lage noen selv.
Post dem gjerne på bloggen din!

*Det sies riktignok at Hemingway er opphavsmannen til denne aller mest kjente mikronovellen, men her strides de lærde.

How to be a true Slytherin

Her finner du en finfin oppskrift. Go crazy!

Å dele det man skaper

Dagens tips

Har noen av dere vært borti 10.000 words før? Nettstedet "where journalism and technology meets", som journalist og opphavsmann Mark S. Luckie beskriver det selv.
Her finnes det mange nyttige og morsomme tips for den som er interessert i journalistikk og sosiale medier - og særlig en kombinasjon av de to. Midt i blinken, med andre ord.

Ta for eksempel en titt på denne lista, som slett ikke bare er relevant for folk i jobb.
I mange av punktene kan du nemlig uten videre bytte ut "editor" med "teacher":
10 Ways to make your editor love you

Reportasje

Og nå, det vi alle har ventet på (trommevirvel):
Det store reportasjeprosjektet!

Opplegget er som følger:

• Hver journalist får tildelt en fotograf. Dere skal samarbeide slik at tekst og foto kommuniserer godt med hverandre.
• Tekstlengde: 5000 tegn
• Antall bilder: 5-6 stk (inkludert forslag til forsidebilde)
• Tema: Valgfritt, men skal kunne løses lokalt.
• Husk tittel, ingress, mellomtitler, bildetekster.

Så hva bør vi huske på når det gjelder å lage reportasjer? Dette har dere gjort før, men nå er dere både eldre, klokere og har mer erfaring. La oss uansett ta en titt på noen punkter:

1. Husk fisken.
Munn som biter, kropp med mat, hale som slår.

2. Ikke begynn med begynnelsen.
Begynn gjerne midt i (in medias res), eller med slutten, for den saks skyld, for å fange oppmerksomheten.

3. Lag scener. Mal bilder. Show, don't tell.
Bruk eksempler, språklige bilder og metonymer for å fremstille det du vil vise.
I stedet for å skrive at personen er morsom, sitér vedkommende på noe morsomt hun eller han sier, eller beskriv en handling som er morsom. Dra frem en detalj som sier mye om situasjonen.

4. Varier setningslengden.
I hovedregel er det slik at korte setninger er lettere å lese. Men bare korte setninger blir telegramstil og ensformig. Bare lange setninger blir kronglete, variasjon er dermed tingen. Noen ganger fungerer imidlertid gjentagelsen som et virkemiddel.

5. Aktiv er bedre enn passiv. Verb er bedre enn substantiv. Nåtid fremfor fortid. Dramatisk/historisk presens.

6. Unngå slitte klisjeer, men lek gjerne med dem. Nye vrier på gamle uttrykk og nye sammensetninger av ord er ikke noe å være redd for. Som f.eks tittelen "Menn som mater kvinner" (ikke en reportasje, men fint eksempel på fiffig tittel, eller hva?).

7. Lær av andre, men finn din egen stemme.
Alle har en signaturstemme når de skriver. La deg inspirere av skribenter du liker godt, og prøv deg gjerne fram med forskjellige former. Du finner etter hvert din egen.

I boka "Reportasjen" skriver Jo Bech-Karlsen blant annet:

Reportasjen forutsetter to ting:
1) en reporter som bruker observasjon på stedet
2) at observasjonene og reporterens nærvær på stedet kommer fram i teksten
Reporteren kan selvsagt intervjue, men dette er bare én av metodene (observasjon, intervju/samtale, skriftlige kilder etc).

Som urform har reportasjen en historie som går flere tusen år tilbake: mennesker har alltid forsøkt å fortelle historier fra virkeligheten på en så dekkende måte som mulig. (...)
Den gode reporteren har et blikk og en holdning som eksisterer som en kvalitet i teksten. Reportasjen er litterær, mer litterær enn de lfeste andre sjangere i journalistikken (...).

La oss til slutt ta en titt på noen saker, til glede og inspirasjon:

1. Tyskerjentenes livslange straff
Helle Aarnes fikk Den store journalistprisen i fjor for en serie artikler om tyskerjenter.
Den første av i alt 5 artikler i serien fra Bergens Tidende kan leses i linken over (pass på å lese under "relaterte saker" til venstre for artikkelen også).

2. Ukjent opphav
I denne reportasjen fra Dagbladet Magasinet bruker journalist Hanne Eide Andersen seg selv i veldig stor grad.

3. Forførerskolen
Reportasje om norske menn som kurses i sjekketeknikk fra forrige helgs A-magasinet.

4. Får 700 000 til pøblene sine
Møt noen av deltakerne i pøbelprosjektet til Eddi Eidsvåg. Fra Dagbladet Magasinet.

Tema: Reality-TV

Skriv en bloggpost relatert til dette temaet.
Ja, det er den beryktede hurtigoppgaven.

Formen velger du selv, for eksempel et humoristisk utkast til ditt drømmeshow, en skarp kritikk av fenomenet, en betraktning rundt et spesielt program - eller hva som helst, egentlig.
Det er imidlertid viktig at du finner en vinkling og holder deg til den.

Du skal utnytte bloggformatet, jfr tidligere undervisning.
Oppgaven blir vurdert og karaktersatt (ikke på nett, jeg er ikke helt indiskret).

Tidsfrist for publisering: torsdag kl 09.40


Lurer du på noe? Se FAQ lenger ned på siden.



----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
FAQ

1) Hva betyr FAQ?
SVAR:
Det betyr "Frequently Asked Questions", eller "Ofte Stilte Spørsmål" på halvgodt norsk, men OSS ser ikke like kult ut på nett.

2) Jeg er engstelig og usikker. Hvordan skal jeg utføre oppgaven?
SVAR:
* Gjør det enkelt
* Snakk med den hyggelige læreren din hvis du fremdeles er engstelig

3) Jeg lurer fælt på hvilke vurderingskriterier som ligger til grunn for oppgaven?
SVAR:
Artig at du skulle spørre om det!
La oss ta en titt på læreplanen og de relevante kompetansemålene . Jeg siterer (uthevingene er mine, og slett ikke tilfeldige):

Grunnleggende ferdigheter
* Å kunne uttrykke seg skriftlig i valgfritt programfag tekst innebærer å skape tekster i ulike sjangrer til bruk i ulike medier. Det innebærer også å skrive variert og presist og kvalitetssikre eget arbeid.
* Å kunne bruke digitale verktøy i valgfritt programfag tekst innebærer å kunne lage ulike typer tekster og multimedieprodukter ved hjelp av digitale verktøy og å bruke slike verktøy i publisering av medieprodukter. Det innebærer også å bruke slike verktøy til informasjonssøk og utveksling av informasjon.

Kompetansemål
Eleven skal kunne:
* planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere tekster i ulike sjangrer for (...) elektroniske og nye medier
* lage tekstproduksjoner innenfor rammer for tidsbruk (deadline, baby!)
* planlegge, bruke, vurdere og dokumentere ulike virkemidler for å forsterke et budskap

...men heng deg nå ikke altfor mye opp i denslags byråkratiske finurligheter.

Skape, nå!

Når saker får sitt eget liv på nett

VIKTIG MELDING: Kjære tekstelever, læreren deres er syk, smittsom og stusselig - og holder seg dermed hjemme i dag. Men fortvil ikke! Jeg kan selvsagt undervise dere via blogg.
Les denne posten og gjør som jeg skriver, så vil det gå dere godt i timene.
Jeg regner med å være frisk igjen innen hurtigoppgaven torsdag.

Noen ganger går tradisjonelle medier og sosiale medier hånd i hånd, de dilter etter hverandre og mener noe om akkurat de samme tingene.
Men stadig oftere skjer det spennende ting, sett med web2.0-briller:
Saker som de tradisjonelle mediene ikke har rørt (enten fordi de ikke har hatt tid ennå, eller fordi de ikke har brydd seg om å dekke dem), eksploderer i sosiale medier og brer seg ubegripelig raskt. Plutselig twitrer "alle" om det, og bloggere poster kommentarer som belyser alle tenkelige (og noen ganske utenkelige) sider av saken.

Dette skal vi kikke litt på i dag. Les gjennom disse eksemplene. Det innebærer selvsagt å klikke på lenkene, også. Ikke alle lenkene må finleses, her må du bruke vurderingsevnen din:

1. Drittunge-saken

Faksimile fra snever.net

I blant annet denne artikkelen fra bt.no kan du lese om den såkalte #drittunge-saken, og hva som skjedde da en sleivete melding på Twitter bredte seg med lynfart over hele verden (takket være elskverdig oversettelseshjelp fra ivrige brukere av sosiale medier), og førte til at plateselskapet Warner måtte legge seg flate. 18-årige Even ble umiddelbart berømt, og bare fjorten timer senere snakket han om sosiale medier på redaktørforeningens årsmøte.
Her er Evens oppsummering av saken.

2. Blasfemiparagrafen: Bloggere senket regjeringens lovforslag

Faksimile av avstemming på start.no

19.desember i fjor sender Justisdepartementet ut pressemelding om at regjeringen vil fjerne blasfemiparagrafen. Samtidig vil regjeringen utvide paragraf 185 mot hatefulle ytringer.

Samme dag begynner blogginnleggene å komme. Noen få tradisjonelle medier bruker kommentarplass på forslaget neste dag. Deretter blir det stille i pressen, mens bloggerne fortsetter. Daglig kommer det blogginnlegg om saken. Temperaturen er høy, og langt fra alle er enige.

18.januar lanseres et opprop, og nå begynner pressen å snuse på saken igjen.
Da regjeringen trakk forslaget, hadde 8 267 mennesker skrevet under og 4 485 oppropp hadde blitt sendt ut. For første gang hadde bloggerne satt den politiske dagsorden i Norge.
Les Dagbladets oppsummering av saken her.

3. Amazonfail

Bilde rappet herfra.

Sjekk hva som skjedde da nettbokhandelen Amazon.com plutselig begynte å sensurere bøker med homofilt tema/innhold fra listene sine.
Du kan for eksempel lese en veldig god oppsummering her (husk å kikke på lenkene i saken, også), eller søke på nett. Tips: #amazonfail

Oppgave:
Nå har du lest grundig gjennom alt dette, så flink du er!
På tide å undersøke om blogger kan tilby deg alternativ info og kilder i saker som allerede er ganske store i norske medier.
La oss prøve Kongo-saken, med Tjostolv Moland og Joshua French.
Jeg går ut fra at dere har fått med dere en usannsynlig mengde nyhetsoppslag og -sendinger i denne saken. Men hva skriver bloggerne?
1) Let etter bloggposter som tilbyr et annet blikk på saken. Bakgrunnsinfo om Kongo, rettsvesen og kultur, for eksempel?
2) Let også etter bloggposter som kritiserer tradisjonelle mediers dekning av saken. Hva sier de?
3) Lag en post i din egen tekstblogg, list opp linkene du finner.
Husk kildekritisk vurdering: Kan du stole på disse bloggene? Hvorfor/hvorfor ikke?
Er det nyttig å lese dem i tillegg til nyhetssakene? Endrer det synet ditt på saken?

Søketips: Bloggurat har en bloggoversikt.
Google har bloggsøk. Sonitus plukker norske bloggposter.

Har du spørsmål eller kommentarer til oppgaven? Bruk kommentarfeltet!

Oppgave torsdag 17.september

Finn et tema/en sak (aktivitet, synspunkt, interesse, hobby el.l.) som du interesserer deg for og kan en del om.

1) Skriv en bloggpost som handler om dette. Posten kan være en generell innføring i saken/temaet, eller sterkt vinklet og avgrenset. Du velger selv.

2) Finn bloggere som skriver om det samme. Bruk gjerne lenker til disse bloggerne i teksten din. NB! Lenke, ikke stjele.

3) Legg inn kommentarer på noen av de andre bloggene. Kommentarene skal være meningsfylte, og de skal ikke være anonyme, men henvise til din egen blogg.

NB! Posten skal publiseres i løpet av torsdagen!

Blogging for begynnere

Denne enkle og instruktive filmsnutten viste jeg dere i tekstgruppa i forrige undervisningsøkt:



Denne bloggposten har tittelen "Blogging for begynnere". Jeg vet at flere av dere er godt kjent med blogging fra før, men alle har kanskje ikke reflektert så mye over fordeler, faremomenter og særpreg ved blogging?

Uansett om du er nybegynner eller veteran: Her kommer noen stikkord fra undervisningsøkta, i tilfelle du ønsker å repetere, eller hvis du (mot formodning, ved en inkurie) har rotet bort de sirlige notatene du naturligvis tok underveis.

Hva bør du tenke på før du begynner å blogge?
* Det mest åpenbare: Hvorfor vil du blogge?
* Anonymitet/åpenhet - fordeler og ulemper. Omgivelsenes anonymitet, ikke minst. Søkbarhet i alle situasjoner.
* Hva skal du skrive om? Temablogg eller litt av hvert? Kanskje du bør ha flere blogger?
* Hvem er målgruppa di? Den kan være veldig vid (alle som kan lese), eller veldig smal (de med en levende interesse for strandsneglens forplantningsliv).
* Hvor ofte skal du poste? Ha en slags plan. Du trenger ikke gå fullstendig bloggbananas, men noe som ligner regelmessighet er lurt.
* Gjør gjerne litt research: Hvilke blogger er gode? Hvorfor liker du nettopp disse?

Hva er fordelene og mulighetene med en blogg?
* Du er din egen redaktør - du bestemmer selv hva som er viktig og publiseringsverdig (men husk opphavsrett og alminnelig folkeskikk).
* Linkmuligheten, både til egne bloggposter og andres artikler. Du trenger ikke skrive alt, du kan linke. Og linker skal brukes! Særlig når du omtaler noen.
* Dialogmuligheten: Du kan - og bør - kommunisere med leserne dine. Ellers kunne du like gjerne opprettet en gammeldags hjemmeside eller trykt opp flyers.
* Nettverksmuligheten: Skape et nettverk med likesinnede, enten det gjelder hekling eller politikk.
* Haugevis av lesere-muligheten: Twingly til artikler i avisene kan skaffe mange lesere - men ikke alle er gull-lesere. Careful what you wish for!


Fallgruver og fy-fy
* Twingly-horeri og reklameblogging. Dette er kontroversielle greier!
* Tyveri av andres poster, bilder og annet stoff. Her brytes reglene ofte, men sjekk opphavsretten, og bruk ting som er lovlig tilgjengelig.
* Omtale andre uten å linke til dem. Det regnes som dårlig folkeskikk. Unntak finnes naturligvis.
* Ignorere kommentarer. Du trenger ikke småpludre med alle, men det heter som sagt sosiale medier. Vær sosial. Gi folk tilbakemelding og dialog.

Språket i bloggen din
* Bloggspråket ligger et sted mellom kommentaren og kåseriet. Men variasjonene er mange.
* Du har stor frihet. Er det betimelig å gnåle om "frihet under ansvar", tro?
* Personlig stil, finn din egen stemme.
* Ikke skriv for langt. En bloggpost er ikke en roman.
* Bruk avsnitt aktivt. Det er lettere å henge med dersom teksten har pusterom.
* Rettskriving er viktig. Ta en titt på denne snedige lista.
* Unngå stammespråk. Skjønner folk utenfor skolen hva du mener med MK, ST og PTF? Neppe. Stammespråk for videregående skole, med andre ord. Alle grupper har denslags, og det kan ekskludere mange potensielle lesere utenfor stammen.

Hvor er dere?

Her kan dere på tekstgruppa legge inn en kommentar.