Fagdag tekst 31.mai

Mandag 31.mai er det fagdag i foto for alle tre trinn.
De tekstelevene som ønsker å jobbe med tekstrelaterte oppgaver, har mulighet til dette.
Vi har fått rom 24 til disposisjon, og jeg kan veilede dere og gjennomgå en del sentrale punkter i løpet av dagen.

Oppmøte kl 09.00.

Husk at dere må delta på en av fagdagene - foto eller tekst.

Kildekritikk i korte trekk

”Never check a good story”

Hva er en kilde?
- Opphav til informasjon
- Kan være f.eks øyenvitne, ekspert, forsker, politiker, politi, anonym tipser, statistikk etc.

Enkildejournalistikk eller flerkildejournalistikk?
Med enkildejournalistikk har journalisten all informasjon fra én eneste kilde. Dette bør unngås. Hvorfor? Flere kilder gir:

- flere versjoner
- flere stemmer
- bedre balanse
- større mulighet for at opplysningene blir riktige
- mulighet for å konfrontere partene med hverandre
- styrker journalistens objektivitet i saken

NB! Balanse betyr ikke nødvendigvis at alle parter skal få akkurat like mye plass i den ferdige saken, eller like mye å si. Det kommer an på både vinkling, styrkeforhold mellom partene og andre ting. Men det lønner seg alltid å innhente så mye informasjon som mulig, fra flest mulig kilder.

Førstehåndskilder – annenhåndskilder – tredjehåndskilder - - - - sladder?
- Førstehåndskilder er de som selv har sett, hørt eller opplevd.
F.eks denne jenta som opplevde jordskjelvet i Chile.
- Annenhåndskilder er de som har hørt fra førstehåndskildene.
- Tredje- og fjerdehåndskildene er de som har hørt fra de har hørt fra, osv.
F.eks fetteren til faren til det (halvt) norske gisselet som ble frisatt i Colombia.

Noen ganger får man ikke tak i førstehåndskilder, og det kan være nødvendig å bruke annen- og tredjehåndskilder, men en kilde synker i verdi for hver ”hånd”.

Sjekkliste kildekritikk:
1) Nærhet til saken: Førstehåndskilde, annenhåndskilde eller rykter?

2) Nærhet i tid: Jo mindre avstand det er i tid mellom hendelsene som omtales og at den ble nedtegnet, jo større troverdighet kan en feste til den.

3) Ekthet: Er kilden det den utgir seg for å være? Er kilden en forfalskning?
F.eks Kristopher Schau som utga seg for å være kunstner og lurte halve presse-Norge. Du kan lese mer om denne og liknende historier her.

4) Uavhengighet: Er kilden subjektiv eller objektiv? Taler kilden for seg selv, eller på vegne av noen? Har kilden økonomiske, politiske eller personlige interesser i saken?
F.eks informasjonsarbeidere fra Nokia uttaler seg om faren ved stråling fra mobiltelefoner.

5) Autoritet: Kan kilden noe om det hun uttaler seg om?
Verden er full av såkalte kjendissynsere. De kan være underholdende, men ikke nødvendigvis troverdige. Hvis du skal lage en sak om morgendagens digitale verden, vil du snakke med Trine Grung eller Eirik Newth?

6) Representativitet: Er kilden typisk for det den skal snakke om? Finnes det andre kilder som bedre kan representere/balansere/utdype/forsterke saken?


Har du møtt "Arne"?
Selvfølgelig har du møtt ham - han er overalt. "Arne" er den typiske kilden i norske medier
Den typiske, vanlige kilden i norske medier er:
- mann
- godt voksen
- av norsk opprinnelse
- gjerne i dress (dvs i en maktposisjon)

Ettersom mediene gjerne bruker samme kilder (igjen og igjen), oppstår ofte en skjevhet i forhold til hvem som får uttale seg i den offentlige sfæren.

Jeg vil vite mer! Hva kan jeg lese?
- Ta en titt på faktasjekk.no, som sjekker opplysninger norske politikere kommer med.
- Les om medienes dekning av innvandring, fremmedfrykt og rasisme på nj.no.
- Medietilsynet har en sak om kildekritikk på nett.

Opphavsrett i korte trekk

- en kjapp repetisjon før det er for seint.

Hva går opphavsrett ut på?
At opphavspersonen har råderett til et åndsverk, og dermed kan bestemme hvordan det skal brukes, og av hvem. Opphavsretten reguleres av åndsverkloven.

Hva er et åndsverk?
– resultatet av et skapende arbeid
– tekst, foto, maleri, musikkstykke, film eller liknende
– krav om at det er en idé bak, og at den har fått en praktisk utforming:

idé + prosess = åndsverk

Merk at ideer i seg selv ikke er opphavsrettslig beskyttet.
Det skjer først når du bruker ideen til å utforme et produkt i form av tekst, bilde eller liknende.

Hva vil det si å klarere bruk av et åndsverk?
Klarering innebærer å inngå en avtale om å bruke et åndsverk, noe som må gjøres for å bruke åndsverket offentlig. Avtalen inngås med rettighetshaver(ne).
Nyttig lenke for klarering er www.clara.no.

Hva innebærer sitatretten?
Du kan sitere kort fra andres tekster i din egen tekst, der hvor dette er relevant (som for eksempel i en anmeldelse), uten å klarere det med opphavsperson. Men du må oppgi hvor sitatet er hentet fra.

Du kan ikke gjengi hele tekster uten å klarere bruken med rettighetshave (dette gjelder også dersom du f.eks vil publisere et dikt skrevet av noen andre på bloggen din).

Du kan refererere til saker i andre medier, så lenge du oppgir kilde. Dette gjør mediene hele tiden, som her, hvor side2.no siterer nrk.no. Et annet eksempel her, hvor dagbladet.no siterer nrk.no.

Sitatrett omfatter ikke bare tekst. Det kan også brukes i musikk (sampling) eller med filmklipp (som når man viser et klipp av en film i en anmeldelse eller i en annen sak).

Et eksempel på en sitatrett-konflikt:
I 2007 oppsto en sitatrett-konflikt mellom NRK-programmet Store studio og skuespiller Gøril Mauseth. Store studio viste det berømmelige fiskesex-klippet med skuespilleren fra filmen Brent av frost, uten at Mauseth hadde samtykket til det. NRK mente det var relevant i forhold til sitatretten, ettersom de omtalte filmen Kill Buljo, hvor nettopp fiskesex-scenen parodieres.
Saken gikk gjennom hele rettssystemet, og i mars i år avsa Høyesterett dom som ga Gørild Mauseth medhold i at NRK brøt sitatretten. Spesielt interesserte kan lese mer om saken her og her.

Hva med bildebruk?
Det er fotografen som som har opphavsretten til et fotografi (og tegneren som har opphavsretten til en illustrasjon).
Den som blir avbildet har også visse rettigheter, dette reguleres i hovedsak av åndsverklovens §45c.

Du kan ikke kopiere et bilde du har funnet på nettet og publisere dette, med mindre det uttrykkelig er oppgitt at dette er lov, for eksempel ved en cc-lisens.
Selv om du får lov til å benytte bildet gratis, skal opphavspersonen krediteres (oppgis).

NB (og dette kan jeg altså ikke understreke nok):
Du kan IKKE oppgi google som kilde eller kreditering.
Google er IKKE rettighetshaveren selv om du fant bildet via et Google-bildesøk.

Hvor lenge er et åndsverk beskyttet av loven?
Åndsverksloven verner som hovedregel åndsverket i 70 år etter opphavspersonens død.
Etter dette kan man benytte åndsverket uten å klarere eller betale for bruken.

Men du kan ikke stoppe nå, Hanne - jeg vil gjerne lære mer om opphavsrett!
Hva gjør jeg?
Du bør se denne lettfattelige presentasjonen: Opphavsrett (dessverre må du se den hjemmefra, da siden er sperret av fylkeskommunen).
Det samme gjelder denne presentasjonen om cc-lisens: Å dele det man skaper.
Begge er laget av lektor Melby.

Hvis du vil fordype deg ytterligere, kan du ta en titt på Gisle Hannemyrs Lommejuss omkring digitale medier.