Kildekritikk i korte trekk

”Never check a good story”

Hva er en kilde?
- Opphav til informasjon
- Kan være f.eks øyenvitne, ekspert, forsker, politiker, politi, anonym tipser, statistikk etc.

Enkildejournalistikk eller flerkildejournalistikk?
Med enkildejournalistikk har journalisten all informasjon fra én eneste kilde. Dette bør unngås. Hvorfor? Flere kilder gir:

- flere versjoner
- flere stemmer
- bedre balanse
- større mulighet for at opplysningene blir riktige
- mulighet for å konfrontere partene med hverandre
- styrker journalistens objektivitet i saken

NB! Balanse betyr ikke nødvendigvis at alle parter skal få akkurat like mye plass i den ferdige saken, eller like mye å si. Det kommer an på både vinkling, styrkeforhold mellom partene og andre ting. Men det lønner seg alltid å innhente så mye informasjon som mulig, fra flest mulig kilder.

Førstehåndskilder – annenhåndskilder – tredjehåndskilder - - - - sladder?
- Førstehåndskilder er de som selv har sett, hørt eller opplevd.
F.eks denne jenta som opplevde jordskjelvet i Chile.
- Annenhåndskilder er de som har hørt fra førstehåndskildene.
- Tredje- og fjerdehåndskildene er de som har hørt fra de har hørt fra, osv.
F.eks fetteren til faren til det (halvt) norske gisselet som ble frisatt i Colombia.

Noen ganger får man ikke tak i førstehåndskilder, og det kan være nødvendig å bruke annen- og tredjehåndskilder, men en kilde synker i verdi for hver ”hånd”.

Sjekkliste kildekritikk:
1) Nærhet til saken: Førstehåndskilde, annenhåndskilde eller rykter?

2) Nærhet i tid: Jo mindre avstand det er i tid mellom hendelsene som omtales og at den ble nedtegnet, jo større troverdighet kan en feste til den.

3) Ekthet: Er kilden det den utgir seg for å være? Er kilden en forfalskning?
F.eks Kristopher Schau som utga seg for å være kunstner og lurte halve presse-Norge. Du kan lese mer om denne og liknende historier her.

4) Uavhengighet: Er kilden subjektiv eller objektiv? Taler kilden for seg selv, eller på vegne av noen? Har kilden økonomiske, politiske eller personlige interesser i saken?
F.eks informasjonsarbeidere fra Nokia uttaler seg om faren ved stråling fra mobiltelefoner.

5) Autoritet: Kan kilden noe om det hun uttaler seg om?
Verden er full av såkalte kjendissynsere. De kan være underholdende, men ikke nødvendigvis troverdige. Hvis du skal lage en sak om morgendagens digitale verden, vil du snakke med Trine Grung eller Eirik Newth?

6) Representativitet: Er kilden typisk for det den skal snakke om? Finnes det andre kilder som bedre kan representere/balansere/utdype/forsterke saken?


Har du møtt "Arne"?
Selvfølgelig har du møtt ham - han er overalt. "Arne" er den typiske kilden i norske medier
Den typiske, vanlige kilden i norske medier er:
- mann
- godt voksen
- av norsk opprinnelse
- gjerne i dress (dvs i en maktposisjon)

Ettersom mediene gjerne bruker samme kilder (igjen og igjen), oppstår ofte en skjevhet i forhold til hvem som får uttale seg i den offentlige sfæren.

Jeg vil vite mer! Hva kan jeg lese?
- Ta en titt på faktasjekk.no, som sjekker opplysninger norske politikere kommer med.
- Les om medienes dekning av innvandring, fremmedfrykt og rasisme på nj.no.
- Medietilsynet har en sak om kildekritikk på nett.