søndag 30. mai 2010

Fagdag tekst 31.mai

Mandag 31.mai er det fagdag i foto for alle tre trinn.
De tekstelevene som ønsker å jobbe med tekstrelaterte oppgaver, har mulighet til dette.
Vi har fått rom 24 til disposisjon, og jeg kan veilede dere og gjennomgå en del sentrale punkter i løpet av dagen.

Oppmøte kl 09.00.

Husk at dere må delta på en av fagdagene - foto eller tekst.

onsdag 26. mai 2010

Kildekritikk i korte trekk

Never check a good story

Hva er en kilde?
- Opphav til informasjon
- Kan være f.eks øyenvitne, ekspert, forsker, politiker, politi, anonym tipser, statistikk etc.

Enkildejournalistikk eller flerkildejournalistikk?
Med enkildejournalistikk har journalisten all informasjon fra én eneste kilde. Dette bør unngås. Hvorfor? Flere kilder gir:

- flere versjoner
- flere stemmer
- bedre balanse
- større mulighet for at opplysningene blir riktige
- mulighet for å konfrontere partene med hverandre
- styrker journalistens objektivitet i saken

NB! Balanse betyr ikke nødvendigvis at alle parter skal få akkurat like mye plass i den ferdige saken, eller like mye å si. Det kommer an på både vinkling, styrkeforhold mellom partene og andre ting. Men det lønner seg alltid å innhente så mye informasjon som mulig, fra flest mulig kilder.

Førstehåndskilder – annenhåndskilder – tredjehåndskilder - - - - sladder?
- Førstehåndskilder er de som selv har sett, hørt eller opplevd.
F.eks denne jenta som opplevde jordskjelvet i Chile.
- Annenhåndskilder er de som har hørt fra førstehåndskildene.
- Tredje- og fjerdehåndskildene er de som har hørt fra de har hørt fra, osv.
F.eks fetteren til faren til det (halvt) norske gisselet som ble frisatt i Colombia.

Noen ganger får man ikke tak i førstehåndskilder, og det kan være nødvendig å bruke annen- og tredjehåndskilder, men en kilde synker i verdi for hver ”hånd”.

Sjekkliste kildekritikk:
1) Nærhet til saken: Førstehåndskilde, annenhåndskilde eller rykter?

2) Nærhet i tid: Jo mindre avstand det er i tid mellom hendelsene som omtales og at den ble nedtegnet, jo større troverdighet kan en feste til den.

3) Ekthet: Er kilden det den utgir seg for å være? Er kilden en forfalskning?
F.eks Kristopher Schau som utga seg for å være kunstner og lurte halve presse-Norge. Du kan lese mer om denne og liknende historier her.

4) Uavhengighet: Er kilden subjektiv eller objektiv? Taler kilden for seg selv, eller på vegne av noen? Har kilden økonomiske, politiske eller personlige interesser i saken?
F.eks informasjonsarbeidere fra Nokia uttaler seg om faren ved stråling fra mobiltelefoner.

5) Autoritet: Kan kilden noe om det hun uttaler seg om?
Verden er full av såkalte kjendissynsere. De kan være underholdende, men ikke nødvendigvis troverdige. Hvis du skal lage en sak om morgendagens digitale verden, vil du snakke med Trine Grung eller Eirik Newth?

6) Representativitet: Er kilden typisk for det den skal snakke om? Finnes det andre kilder som bedre kan representere/balansere/utdype/forsterke saken?


Har du møtt "Arne"?
Selvfølgelig har du møtt ham - han er overalt. "Arne" er den typiske kilden i norske medier
Den typiske, vanlige kilden i norske medier er:
- mann
- godt voksen
- av norsk opprinnelse
- gjerne i dress (dvs i en maktposisjon)

Ettersom mediene gjerne bruker samme kilder (igjen og igjen), oppstår ofte en skjevhet i forhold til hvem som får uttale seg i den offentlige sfæren.

Jeg vil vite mer! Hva kan jeg lese?
- Ta en titt på faktasjekk.no, som sjekker opplysninger norske politikere kommer med.
- Les om medienes dekning av innvandring, fremmedfrykt og rasisme på nj.no.
- Medietilsynet har en sak om kildekritikk på nett.

onsdag 19. mai 2010

Opphavsrett i korte trekk

- en kjapp repetisjon før det er for seint.

Hva går opphavsrett ut på?
At opphavspersonen har råderett til et åndsverk, og dermed kan bestemme hvordan det skal brukes, og av hvem. Opphavsretten reguleres av åndsverkloven.

Hva er et åndsverk?
– resultatet av et skapende arbeid
– tekst, foto, maleri, musikkstykke, film eller liknende
– krav om at det er en idé bak, og at den har fått en praktisk utforming:

idé + prosess = åndsverk

Merk at ideer i seg selv ikke er opphavsrettslig beskyttet.
Det skjer først når du bruker ideen til å utforme et produkt i form av tekst, bilde eller liknende.

Hva vil det si å klarere bruk av et åndsverk?
Klarering innebærer å inngå en avtale om å bruke et åndsverk, noe som må gjøres for å bruke åndsverket offentlig. Avtalen inngås med rettighetshaver(ne).
Nyttig lenke for klarering er www.clara.no.

Hva innebærer sitatretten?
Du kan sitere kort fra andres tekster i din egen tekst, der hvor dette er relevant (som for eksempel i en anmeldelse), uten å klarere det med opphavsperson. Men du må oppgi hvor sitatet er hentet fra.

Du kan ikke gjengi hele tekster uten å klarere bruken med rettighetshave (dette gjelder også dersom du f.eks vil publisere et dikt skrevet av noen andre på bloggen din).

Du kan refererere til saker i andre medier, så lenge du oppgir kilde. Dette gjør mediene hele tiden, som her, hvor side2.no siterer nrk.no. Et annet eksempel her, hvor dagbladet.no siterer nrk.no.

Sitatrett omfatter ikke bare tekst. Det kan også brukes i musikk (sampling) eller med filmklipp (som når man viser et klipp av en film i en anmeldelse eller i en annen sak).

Et eksempel på en sitatrett-konflikt:
I 2007 oppsto en sitatrett-konflikt mellom NRK-programmet Store studio og skuespiller Gøril Mauseth. Store studio viste det berømmelige fiskesex-klippet med skuespilleren fra filmen Brent av frost, uten at Mauseth hadde samtykket til det. NRK mente det var relevant i forhold til sitatretten, ettersom de omtalte filmen Kill Buljo, hvor nettopp fiskesex-scenen parodieres.
Saken gikk gjennom hele rettssystemet, og i mars i år avsa Høyesterett dom som ga Gørild Mauseth medhold i at NRK brøt sitatretten. Spesielt interesserte kan lese mer om saken her og her.

Hva med bildebruk?
Det er fotografen som som har opphavsretten til et fotografi (og tegneren som har opphavsretten til en illustrasjon).
Den som blir avbildet har også visse rettigheter, dette reguleres i hovedsak av åndsverklovens §45c.

Du kan ikke kopiere et bilde du har funnet på nettet og publisere dette, med mindre det uttrykkelig er oppgitt at dette er lov, for eksempel ved en cc-lisens.
Selv om du får lov til å benytte bildet gratis, skal opphavspersonen krediteres (oppgis).

NB (og dette kan jeg altså ikke understreke nok):
Du kan IKKE oppgi google som kilde eller kreditering.
Google er IKKE rettighetshaveren selv om du fant bildet via et Google-bildesøk.

Hvor lenge er et åndsverk beskyttet av loven?
Åndsverksloven verner som hovedregel åndsverket i 70 år etter opphavspersonens død.
Etter dette kan man benytte åndsverket uten å klarere eller betale for bruken.

Men du kan ikke stoppe nå, Hanne - jeg vil gjerne lære mer om opphavsrett!
Hva gjør jeg?

Du bør se denne lettfattelige presentasjonen: Opphavsrett (dessverre må du se den hjemmefra, da siden er sperret av fylkeskommunen).
Det samme gjelder denne presentasjonen om cc-lisens: Å dele det man skaper.
Begge er laget av lektor Melby.

Hvis du vil fordype deg ytterligere, kan du ta en titt på Gisle Hannemyrs Lommejuss omkring digitale medier.

torsdag 18. mars 2010

Hva vil du si til finansministeren?

Har du vært oppgitt over politikere som ikke tenker lenger enn nesa rekker? Flommer du over av gode ideer om hvordan ressursene bør forvaltes? Blir du irritert over at akkurat dine visdomsord ikke blir hørt?

Nå kan du synge ut i finansministerens bloggkonkurranse:

Ikke dra opp stigen! Tenk deg at du er finansminister. Hvordan skal dagens politikere ta hensyn til at også de neste generasjonene skal ha det like godt som vi har i dag? Hva ville du gjort for at vi både skal ha det bra i dag og spare penger til årene som kommer?


Frist for å sende inn innlegget er satt til 15. april.
Hvis du publiserer innlegget på egen blogg, må du sende lenken til innlegget til sibs@fin.dep.no. Lengden på blogginnlegget må være på mellom 5000 og 7000 tegn.
Vinneren vil bli premiert og innleggene publiseres på nettsiden samarbeidforarbeid.no.

tirsdag 2. mars 2010

Reisereportasjen

Reisereportasjen er en individuell oppgave med individuelle deadlines. Dere bestemmer dere for sted og tid for reise.
Reisereportasjen kan like gjerne være fra en svipptur til kjøpesenteret nabokommunen som fra påskeferien din i Barcelona. I løpet av tirsdagsøkta lager jeg avtaler om levering med den enkelte elev. Vi utarbeider vurderingskriterier i fellesskap.

Hovedtekst: 5000-7000 tegn
Faktabokser.
Bilder: 5-10 stk


Noen stikkord fra forrige undervisningsøkt:

1. Hvor skal du?
Avgrens reisemålet ditt, både mtp geografi, tema og målgruppe.
Jfr saker som "London med barn", "Sarpsborg rundt med femti kroner" eller "Kunstelskerens Hokksund".

2. Hva vet du?
Gjør research om stedet du skal til.
Både rene faktaopplysninger som beliggenhet, adkomst, valuta, språk, klima osv. Kjente landemerker eller severdigheter bør du kjenne til, men ikke nødvendigvis konsentrere deg om.
Hva med andre ting, særlig i forhold til temaet ditt: Kafeer, museer, konserter, klubber, aktiviteter, butikker. Alt dette skal ikke nødvendigvis være med i reportasjen, men det er greit å ha det i bevisstheten.

3. Hvor finner du info om stedet (på forhånd)?
Wikipedia og andre nettoppslagsverk.
Stedets offisielle nettside/turistside.
Reisesider som Tripadvisor, Lonely Planet o.l.
Stedets avis (for enkelhets skyld, nettavis, da).
Samtale med andre som har vært der eller kommer derfra.
Andre ting?

4. Hvordan går du fram?
Legg en plan, gjør gjerne avtaler med folk på forhånd.
Ikke vær fremmed for avstikkere.
Vær åpen og interessert - snakk med de innfødte (og evt med andre reisende).
Samle på informasjon, brosjyrer, bilder etc. Vær litt Askeladden, rett og slett.
Ta notater underveis, mens du opplever: Lukt, lyd, stemning, intrykk, assosiasjoner.

Mer om sjangeren:

Reisereportasje s 54-56 i boka Sjanger, Lars Aarønes (boka kan lånes av meg, eller kjøpes her).
Tidligere tekstbloggpost om reportasje.
Intervju med reisejournalist.
Kronikk om fantasiløse og reklamepregede reisereportasjer.
Jo Nesbøs reportasje 24 timer i Soweto.


VURDERINGSKRITERIER (utarbeidet av elevene selv):
* språk: god flyt, variert språk, god rettskriving (få feil, særlig og/å, da/når, særskriving), (relevante, fengende).
* oppbyggingi: fengende tittel, ingress 2-5 setn), bildetekster, spennende å lese, egenart
* tidsplanlegging/deadline: holde egendefinert tidsfrist, gi tydelige beskjeder.
* feltarbeid: minst 2 intervjuer
- bilder: kommunisere m/teksten, merverdi)

torsdag 11. februar 2010

Ny tekst, samme budskap

1) Finn en sang med musikkvideo på Youtube (eller liknende nettsted).
2) Hør på sangteksten. Søk den gjerne opp så du kan lese den. Lytt til musikken. Se videoen.
  • Hva er budskapet i sangteksten?
  • Hvordan fungerer teksten i forhold til lyd og bilde - underbygger de hverandre, slik at budskapet forsterkes? Hvorfor/hvorfor ikke?
3) Nå kommer vi til selve skriveøvelsen.
Med utgangspunkt i budskapet i sangen: Lag din egen bloggtekst.
Formen/skrivestilene velger du helt selv. Fiksjon er lov!

Punkt 2 skal ikke skrives ned i bloggen, det er bare en egen refleksjonsoppgave for å komme i gang, og for å repetere dette med samspill tekst/lyd/bilde.

Det du skal gjøre, er altså å embedde videoen i bloggposten og legge inn din egen bloggtekst (pkt 3).



P.S. Husk nå endelig at du ikke skal skrive om sangen eller sangteksten i seg selv. Du skal ta ut budskapet fra sangen og gjøre noe helt nytt med utgangspunkt i samme budskap.
Skjønner? Hvis ikke, er det lov å spørre.
Fint!

torsdag 28. januar 2010

Informasjonstekster

For å avrunde dette med informasjonstekster (i hvert fall foreløpig), får dere en kjekk oppgave å pusle med.

Velg deg en organisasjon (hjelpeorganisasjon, ungdomsklubb, politisk organisasjon, interesseorganisasjon el.l).
Sett deg inn i hva organisasjonen jobber med, hva som er deres fortrinn/spesialområder og evt aktuelle saker.

Lag to ting ut fra dette:
1. En artikkel til et (evt tenkt) medlemsblad. Her må du tenke en slags interninformasjon. (avsender, budskap, mottaker), samtidig som du gjør teksten underholdende og lesbar. Tekstlengde: 3000-5000 tegn.

2. En pressemelding til eksterne redaksjoner. Se tidligere bloggpost om pressemeldinger.

Innlevering tirsdag 2.februar (dere får jobbe med oppgaven tirsdag).
Dere som jobber med UB, får lov til å jobbe med oppgaven torsdag 4.februar også.